AUGUST

August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.

Dette hemmelig milde inn over jorden,
denne lyende stillhet:Tal Herre, tal!
Dette lyset som hviler på modningens høyde,
dveler - og synker mot visningens dal.

Disse kvelder da trær er som skygger i skyggen.
Denne etterårsfred over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot Evigheten,
og en kveld i august var den første,
besynderlig duse kjenning av land.

Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet.

(Einar Skjæraasen 1900-1966)

OM Einar S

tillbaka till hemsidan